Østre Malangen-korridoren må ikke havne i en skuff i Oslo
I mai skrev vi, sammen med Næringsforeningen Finnsnes og Senja, at tiden for flere utsettelser var over. Et halvt år senere må vi konstatere at utsettelsene fortsetter.
Seks år på departementets bord
Konseptvalgutredningen for innfartene til Tromsø ble levert til Samferdselsdepartementet i 2020. Den anbefalte Østre Malangen-korridoren fordi den ga best samfunnsøkonomi og best måloppnåelse. Behandlingen ble deretter satt på vent i påvente av den store konseptvalgutredningen for transportløsninger i Nord-Norge. Høsten 2024 kom den eksterne kvalitetssikringen, som bekreftet at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den kom noen måneder for sent til å bli med i gjeldende Nasjonal transportplan.
Det spesielle er at Nord-Norge er den eneste landsdelen som har fått én samlet konseptvalgutredning for alle transportformer – vei, bane, sjø og luft – i hele landsdelen. Det er et område som utgjør over en tredjedel av Norges areal, like stort som Sveits, Belgia og Nederland til sammen. I resten av landet utredes og behandles prosjektene strekning for strekning og byområde for byområde. Her i nord blir enkeltprosjekter stående i kø bak en helhetsvurdering av hele landsdelen, selv om den store utredningen handler om de lange linjene og ikke om innfartene til en by som Tromsø. En helhetlig plan skal gi bedre prioriteringer. Den skal ikke bli en sovepute.
En vei næringslivet har ventet på
Østre Malangen-korridoren vil betyr svært mye for næringslivet. Reisetiden mellom Tromsø og Finnsnes halveres, fra rundt to timer til én. Mellom Tromsø og Bardufoss kuttes tiden med 45–50 minutter.Det betyr at dagpendling mellom Midt-Troms og Tromsø for første gang blir realistisk. I en landsdel der mangel på arbeidskraft og kompetanse er den største bremsen for vekst, er dette avgjørende. Bedriftene i Tromsø får tilgang til et større arbeidsmarked. Bedriftene på Senja og i Målselv kommer nærmere kunder, markeder, flyplass og fagmiljøer. Sjømatnæringen får kortere og sikrere vei ut. Reiselivet kan knytte sammen Tromsø, Senja og Indre Troms, og Bardufoss lufthavn blir en svipptur unna når Langnes er presset.
Oslo Economics har beregnet at korridoren har høyere samfunnsøkonomisk gevinst enn samtlige prosjekter som er prioritert i dagens Nasjonal transportplan. Prislappen er anslått til rundt ti milliarder kroner. Det er mye penger, men det er sjelden staten får så mye igjen for hver krone.
Beredskap er ikke et regionalt anliggende
Med Forsvaret i Indre Troms og en sikkerhetspolitisk situasjon som har endret seg grunnleggende, er robuste og alternative transportårer en forutsetning. Østre Malangen-korridoren gir både redundans og kortere vei mellom Forsvarets baser og landsdelens største by.
Forsvaret bygger opp i Indre Troms og trenger folk som blir værende. Mange av dem har en partner som også trenger en jobb. Med kortere vei til Tromsø får begge tilgang til landsdelens største arbeidsmarked, og det blir lettere for Forsvaret å rekruttere og beholde personell. Det kan også føre til at flere i Forsvaret velger å bosette seg i Tromsø, til nytte for hele regionen.
Stortinget sa nesten ja
I mars fremmet Fremskrittspartiets Kristian August Eilertsen, Per-Willy Amundsen og Bård Hoksrud et representantforslag om at regjeringen «uten ytterligere opphold» skulle sette i gang et forprosjekt, slik at Østre Malangen-korridoren blir klar til behandlingen av neste Nasjonal transportplan. Forslaget fikk støtte fra Høyre, KrF og Venstre. Ved voteringen 19. mai falt det med 48 mot 51 stemmer.Samtidig er det verdt å merke seg at ingen egentlig mener at prosjektet er dårlig. Det er tverrpolitisk enighet om Østre-Malangen korridoren i Troms. Uenigheten handler om tempo: Regjeringen vil vente på sin egen helhetlige behandling av utredningene for Nord-Norge, men uten å si når den kommer. Det er nå over to år siden den nylig avgåtte samferdselsministeren Nygård fikk den på sitt bord. Her har vår nye samferdselsminister Kamzy Gunaratnam virkelig mulighet til å overgå sin forgjenger, og vise at ordene om satsing i nord faktisk følges opp av handling.
Det er nettopp ventingen som er problemet. Et forprosjekt tar tid. Kommer det ikke i gang snart, rekker ikke prosjektet å bli beslutningsklart til neste transportplan, og da kan vi se langt inn i 2030-tallet før noe skjer. Så sent som i oktober måtte statsråden igjen svare i Stortingets spørretime på om prosjektet vil være klart for prioritering i neste Nasjonal transportplan. At det spørsmålet fortsatt må stilles, sier sitt.
Ta det ut av skuffen
Næringsforeningen i Tromsøregionen har ett klart budskap: Regjeringen må fatte konseptvalg for innfartene til Tromsø, og gi Statens vegvesen i oppdrag å starte forprosjekt for Østre Malangen-korridoren nå.Et forprosjekt er ikke en byggebeslutning. Det er en beslutning om å ta et prosjekt på alvor, finne ut av eventuelle utfordringer og gi Stortinget et reelt beslutningsgrunnlag.
Nord-Norge får stadig høre at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Da kan ikke landsdelens beste veiprosjekt bli liggende og samle støv i en skuff i et departement i Oslo. Ta det ut av skuffen. Nå.