Nå må Østre Malangen-korridoren videre

Nå ligger det et representantforslag på Stortinget om å starte forprosjektet uten ytterligere opphold, slik at prosjektet kan være klart til neste rullering av Nasjonal transportplan. Transport- og kommunikasjonskomiteens flertall fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslaget. Saken skal behandles i Stortinget 12.mai.

Likevel signaliserer samferdselsminister Jon-Ivar Nygård at regjeringen ønsker å vente. Begrunnelsen er at man ikke vil «foregripe» regjeringens videre behandling av konseptvalgutredningene for Nord-Norge, men uten å gi noen tydelig tidslinje for når det skal skje. Utredningene har allerede ligget på departementets bord i halvannet år.
Det er en tilnærming Nord-Norge ikke har råd til. For dette handler ikke bare om en ny vei. Det handler om hvordan vi bygger robuste regioner i nord, hvordan vi styrker beredskapen i en geopolitisk urolig tid, og hvordan vi sikrer framtidig verdiskaping i landsdelen.

Østre Malangen-korridoren vil binde Midt-Troms, Senja og Tromsøregionen tettere sammen. Den vil redusere avstandene mellom folk, arbeidsplasser, næringsliv og markeder, og skape en sterkere og mer sammenkoblet bo- og arbeidsmarkedsregion i hele Troms. Dette er avgjørende i en landsdel med store avstander og stadig større behov for kompetanse, arbeidskraft og effektive transportløsninger.

Samtidig er prosjektet viktig langt utover fylkesgrensene. Nord-Norge står foran store investeringer innen forsvar, sjømat, energi, reiseliv og annen eksportrettet næring. Hele denne utviklingen er avhengig av bedre infrastruktur og mer robuste transportårer.

I dag er transportsystemet sårbart. Når én forbindelse stenger, får det store konsekvenser for næringsliv, beredskap og mobilitet i store deler av regionen. Det er ikke et transportsystem som er tilpasset framtidens behov.

Rapporten fra Oslo Economics viser at Østre Malangen-korridoren kan redusere reisetiden mellom Tromsø og Finnsnes med nesten én time, samtidig som prosjektet gir betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Den vil gi lavere transportkostnader, større arbeidsmarkeder, bedre tilgang på kompetanse og styrket konkurransekraft for næringslivet i hele regionen.
I tillegg kommer beredskapsperspektivet. Både Forsvaret og flere fagmiljøer peker på behovet for flere og mer robuste transportakser i nord. Dette er derfor ikke lenger bare et regionalt samferdselsprosjekt – det er også et strategisk nasjonalt prosjekt.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at staten allerede har brukt mange år på å utrede prosjektet. Konseptvalgutredningen er gjennomført. Kvalitetssikringen er gjort. Prosjektet er vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt, noe som er relativt sjeldent for store samferdselsprosjekter i Norge. Likevel stopper prosessen opp.

Å starte et forprosjekt betyr ikke at man binder seg til byggestart i morgen. Men det betyr at man tar prosjektet på alvor, sikrer nødvendig framdrift, undersøker eventuelle utfordringer og søker løsninger på disse, og sørger for at Stortinget faktisk har et reelt beslutningsgrunnlag når neste Nasjonal transportplan skal behandles.

Alternativet er å skyve prosjektet enda lenger ut i tid. Det vil være et alvorlig signal til hele Nord-Norge. Vi kan ikke fortsette å snakke om nordområdene som Norges viktigste strategiske satsing, samtidig som helt avgjørende infrastrukturprosjekter blir liggende i byråkratisk ventemodus.

Tiden for flere utsettelser er over. Nå må regjeringen starte forprosjektet for Østre Malangen-korridoren.