Nyhet

Det må lønne seg å bygge bedrifter i Tromsøregionen

Når skattekommisjonen leverer sine anbefalinger 1. juli, handler det for Tromsøregionen om langt mer enn justeringer i skattesystemet. Det handler om hvilke rammer vi gir dem som eier, investerer, ansetter og bygger arbeidsplasser i nord.

Næringspolitisk rådgiver, Fredrik Olsen
Fredrik Olsen 22. juni 2026

Bak ordene formuesskatt, arbeidsgiveravgift og risikokapital ligger noen helt konkrete spørsmål: Skal det bli lettere eller vanskeligere å eie norske bedrifter? Skal mer kapital bli igjen i selskapene og brukes på investeringer, ansatte og utvikling? Og skal det lønne seg å bygge videre her i nord?

Tromsøregionen trenger flere som tør å satse, også når marginene er små og risikoen er høy. Da må skattesystemet spille på lag med dem som bygger bedrifter her.

Bak tallene står folk

Næringsforeningen i Tromsøregionen representerer over 720 bedrifter i Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Balsfjord. Til sammen står de for 32 859 ansatte, 27,1 milliarder kroner i verdiskaping og 7,5 milliarder kroner i skatt.

Bak tallene står folk. Eiere, ledere, ansatte og gründere som hver dag tar ansvar for arbeidsplasser, lokalsamfunn og utvikling. De driver alt fra butikker, verksteder og familiebedrifter til sjømat, reiseliv, teknologi, transport og bygg.

Når disse bedriftene lykkes, skapes det aktivitet i lokalsamfunnene våre, skatteinntekter til fellesskapet og grunnlag for velferd, bosetting og beredskap i en landsdel hele landet sier er viktig.

Derfor er det ikke likegyldig hva skattesystemet belønner.

Når kapitalen står i maskiner og arbeidsplasser

Norge trenger et skattesystem som fremelsker risiko. Vi trenger flere norske eiere som reinvesterer i egen bedrift, egne ansatte og nye ideer. Ikke flere som ser seg nødt til å selge, flytte ut eller bygge arbeidsplassene sine andre steder.
 

Formuesskatten er ikke årsaken til alt. Men den spiller en rolle.

For mange lokale eiere er ikke formuen penger som står på konto. Den er bundet opp i selskapet de har bygget: i maskiner, biler, bygg, varelager, utstyr og arbeidsplasser. Likevel må skatten betales, også i år der bedriften trenger kapitalen til investeringer, utvikling eller nye ansatte.

Det rammer særlig små og mellomstore familieeide bedrifter. Nettopp de bedriftene som utgjør ryggraden i Tromsøregionen og i store deler av nordnorsk næringsliv.

Skattesystemet bør gjøre det mer attraktivt å investere i bedrifter og arbeidsplasser enn å la kapitalen stå stille. Hvis vi vil ha mer vekst, må det også lønne seg å ta risiko.

Tromsøregionen har store muligheter innen sjømat, reiseliv, teknologi, romfart, bygg og anlegg, handel, forsvar og fornybar energi. Men skal mulighetene bli til arbeidsplasser, må eiere ha kapital og forutsigbarhet til å satse videre.

Tromsø og Bodø må få kraft til å vokse

For Tromsøregionen handler dette også om kostnaden ved å ansette. I dag er arbeidsgiveravgiften i Tromsø og Bodø 7,9 prosent, mens store deler av resten av Nord-Norge har en sats på 5,1 prosent. Det gir en konkurranseulempe for bedrifter i de to byene, samtidig som Tromsø og Bodø spiller en avgjørende rolle som regionale motorer i nord.
 

Vi ber ikke om at distriktene rundt oss skal få dårligere vilkår. Vi ber om at Tromsø og Bodø får rammevilkår som gjør det lettere å ansette, vokse og bygge videre.

Når en bedrift vurderer om den skal ansette én til, investere i nytt utstyr eller ta neste vekststeg, betyr rammevilkårene noe. Skal investeringen tas nå eller utsettes? Skal en ny stilling lyses ut eller legges på vent?

Det er lett å si at Nord-Norge er viktig. Det mer krevende spørsmålet er om politikken faktisk gjør det lettere å bygge her.

Tre konkrete grep

Her har regjeringen en mulighet. Et nytt skatteforlik bør ikke bare handle om hvordan staten skal hente inn penger, men også om hvordan vi utløser mer privat kapital, mer lokalt eierskap og flere arbeidsplasser i hele landet.

Derfor forventer vi at skattearbeidet som nå pågår, munner ut i forslag som:

  • fjerner formuesskatten på arbeidende kapital
  • reduserer arbeidsgiveravgiften i Tromsø og Bodø fra 7,9 prosent til 5,1 prosent
  • gjør det enklere å bruke privat kapital til vekst, omstilling og nye arbeidsplasser

Så kjære Jens Stoltenberg: Når regjeringen nå skal vurdere veien videre for norsk skattepolitikk, må ikke resultatet bli liggende i en skuff. Det må bli starten på et bredt og langsiktig skatteforlik som gir forutsigbarhet for næringslivet, uavhengig av skiftende stortingsflertall.

For risikoen tas ikke bare på børsen, i styrerommene eller ved hovedkontorene sørpå. Den tas også her, av folk i Tromsøregionen som hver dag bygger arbeidsplasser, lokalsamfunn og framtid i nord.