Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 som ble fremlagt 6. oktober, inneholder ingen store overraskelser på skattesiden og fremstår som mer defensivt sammenlignet med fjorårets forslag. De største overraskelsene er heller det som ikke kom.
‒ Særregler for skattlegging av privat konsum i selskap, den såkalte "monsterskatten" som "alle" ventet på, ble ikke innført. Regjeringen varsler at de tar sikte på å fremme et forslag til mer målrettede regler i løpet av 2024, med ikrafttredelse fra inntektsåret 2025, og selskap som kanskje rammes må dermed leve med usikkerheten i ett år til.
‒ Det kom heller ingen endringer i formuesskatten der både bunnfradraget, beløpsgrensene og satsene videreføres uendret. Unntaket er et endringsforslag som knytter seg til verdsettelse av næringseiendom lokalisert utenfor storbyene. Det er nettopp dette unntaket som er ett av høydepunktene i budsjettforslaget, og som kan gi lavere formuesskatt for personlige aksjonærer i selskap som eier "distriktsnæringseiendom".
Les mer om dette og noen andre foreslåtte endringer nedenfor.
Endring for verdsettelse av næringseiendom
Formuesverdien for næringseiendom baseres på gjennomsnittet av eiendommens faktiske leieinntekter (for utleid eiendom) eller beregnede leieinntekter (for ikke-utleid eiendom) de 3 siste inntektsår. Brutto leieinntekter reduseres deretter med et sjablongmessig fradrag på 10 % for eierkostnader og divideres med en kalkulasjonsrente. Kalkulasjonsrenten er dermed sentral for verdsettelse av næringseiendom.
For å gjøre verdsettelsen mer treffsikker foreslår regjeringen å øke kalkulasjonsrenten med ett prosentpoeng. Det er anslått at økningen av kalkulasjonsrenten vil medføre en reduksjon av formuesverdien med om lag 10 %. Endringen gjelder for både utleide og ikke-utleide næringseiendommer som ligger utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Dersom endringen blir vedtatt i revidert statsbudsjett i desember, vil flere næringseiendommer i distriktene, herunder Tromsø og omegn, få en lavere formuesverdi som i sin tur kan medføre en lavere formuesverdi på aksjene i selskapet som eier eiendommen. Det vil vanligvis redusere grunnlaget for formuesskatt for den eller de som eier aksjene i selskapet.
Endringer som påvirker havbruksnæringen
Regjeringen foreslår at finansielle sikringskontrakter inngått for sikringsformål skal medregnes i grunnrenteskattegrunnlaget. Dersom forslaget blir vedtatt, vil gevinster fra slike kontrakter komme til beskatning i grunnrenteskatten, mens eventuelt tap kommer til fradrag. Formålet med forslaget er å unngå situasjoner der fastsatt grunnrenteinntekt blir høyere enn selskapenes faktiske inntekter
Det er kun aktuelt å innta finansielle kontrakter inngått for sikringsformål, ikke kontrakter inngått med sikte på spekulasjon. Det blir opp til selskapene selv å foreta denne vurderingen når kontraktene innrapporteres til prisrådet.
For øvrig holder regjeringen fast på konklusjonen om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Dette er begrunnet med at virksomheten er i en tidlig utviklingsfase og ikke lønnsom i dag. Det er også usikkert om næringen vil bli lønnsom og generere ekstraordinær avkastning i fremtiden.
Ekstra arbeidsgiveravgift videreføres i 2024
Ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner opprørte mange da den ble innført 1. januar 2023. Det var den gang uttalt at ordningen var midlertidig og begrunnet med stramt arbeidsmarked og ekstraordinære kostnader i statsbudsjettet for 2023 som følge av pandemien og krigen i Ukraina.
Regjeringen utfaser ikke ordningen med det første, men foreslår å oppjustere innslagspunktet fra 750 000 kroner til 850 000 kroner.
I forslaget til statsbudsjettet omtales endringen som et provenytap for staten, men i realiteten er det snakk om ekstra penger i statskassen, om enn noe mindre enn i 2023.
Forenklinger ved omorganiseringer
Regjeringen foreslår en forenkling av den skattemessige behandlingen av enkelte typetilfeller av omorganiseringer, deriblant konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer ved såkalte trekantfusjoner og -fisjoner. Det er foreslått at skattemessig verdi av fordringen settes til pålydende slik at det ikke oppstår noen skattepliktig gevinst, hvilket kan være tilfelle etter gjeldende regler.
Dette er spesielt gledelig for de som planlegger å etablere en holdingstruktur, hvor trekantfusjon er en av de vanligste metodene for skattefri omorganisering. Ved å innføre regler om skattefri konvertering av fordringer, blir omorganiseringsprosessen enklere å håndtere.
Øking av grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler
Grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler samt for avskrivning av restverdi på saldo foreslås økt fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Dette er en grense som har vært uforandret i over 30 år, siden skattereformen i 1992.
***
Avslutningsvis vil vi minne om at forslaget som ble fremlagt 6. oktober, nettopp er et forslag. Endelig statsbudsjett vil bero på forhandlingene i Stortinget og vedtas i desember. Det kan hende at de nevnte endringene justeres, og at det vedtas andre endringer enn de som går frem av forslaget. Det er derfor viktig å følge med også på hva som endelig vedtas i desember.
Comentarios