Fag

Hvordan vil vi leve og bo i Tromsø sentrum?

Tromsø sentrum er et fint sted! Byen har gode naturmessige forutsetninger og et sentrum som geografisk, historisk og kulturelt er det viktigste knutepunktet i Tromsø. Vi må gjøre de nødvendige grep for at sentrum skal opprettholde denne rollen.
Fredag, 1 april, 2016 - 15:24

Forutsetninger

Byen har gode naturmessige forutsetninger, med sin beliggenhet ved Tromsøysundet, utsikt mot verdens vakreste fjell i øst, Tromsdalstinden, samt Malangen i sør og Ringvassøya i nord.

Tromsø har også en spennende kulturell historikk. Siden byen ble grunnlagt for 222 år siden har Tromsø vært utgangspunkt for diverse polare ekspedisjoner, har hatt kallenavnet ”Nordens Paris” pga handel med det store utland, og har til og med hatt status som hovedstad noen dager i 1940. I dag er Tromsø hovedsete for Arktisk Råd, og kan med en viss rett kalle seg ”hovedstaden i Arktis”. I motsetning til en rekke andre byer i Nord Norge har mye av den gamle trehusbebyggelsen i sentrum overlevd andre verdenskrig.  De gamle trehusene gir byen en tydelig identitet. Dette er et godt utgangspunkt for å skape et sentrum folk vil bruke, i samspill med moderne og mer arealeffektiv arkitektur.

Geografisk, historisk og kulturelt sett er sentrum det viktigste knutepunktet i Tromsø. Hvis man ser på lokaliseringen av arbeidsplasser og boliger i byen, er det naturlig at system for hovedveier og bybuss knyttes sammen i sentrum (viser til kronikk ”8-tallsbyen”, skrevet av Hanne Skeltved og undertegnede i Nordlys i mai 2014).

Dagens situasjon

Det foregår mye bra i sentrum i dag. Men vi som har vokst opp her husker hvordan det tidligere var å gå gjennom Storgata en lørdag formiddag. Man måtte nærmest bane seg vei gjennom folkemengden, cafeene var stappfulle, og man traff mange kjente på gata. Nettopp disse uplanlagte møtene er noe av det som betegner det urbane livet.

Etter at Langnes Handelspark ble utvidet betydelig er det blitt roligere i gatene i sentrum. Mange næringsbygg står tomme. Hva kan vi gjøre med dette? Det er behov for å redefinere sentrums rolle.

Tromsø har en sentrumsplan som i stor grad legger til rette for næringsbebyggelse, og legger relativt strenge restriksjoner på boliger. Denne er nå moden for revisjon, ettersom det ikke lenger er grunnlag for så stor andel næring. Det bør istedenfor tilrettelegges for økt andel boliger.

Boliger i sentrum

Økt antall boliger vil igjen danne grunnlag for etablering av mange typer næring, og mange vil bruke sentrum i sitt daglige liv.

Fortetting

Fortetting av boliger i eksisterende knutepunkter er i tråd med den overordna strategien for byplanlegging, både nasjonalt og lokalt. Dette gir en miljømessig gevinst pga lite behov for investering i teknisk infrastruktur og effektiv arealbruk med god tilgjengelighet til kollektivtilbud. Økt antall leiligheter i byen skaper også et tett og godt bomiljø med mange spennende tilbud i nærmiljøet. Dette vil være en attraktiv måte å bo på for mange grupper i samfunnet.

Nye boliger kan etableres på flere måter: gjennom «innfill-prosjekter», omdanning av kvartaler som lenge har stått for fall og delvis tomme, utbygging av parkeringsarealer, ombygging av næringsarealer samt påbygging av eksisterende bygg. I tillegg kommer Skipsverftet, hvor det planlegges store boligprosjekter nytt utfylt areal.

Seniorboliger

Seniorboliger vil være spesielt godt egnet i sentrum. Mange eldre er i dag ensomme, og sitter alene i store boliger uten møteplasser. Dette er en utvikling som også bidrar til at det offentlige får et stort ansvar for å følge folk opp. Med den kommende eldrebølgen vil dette bli en enda tydeligere tendens.

I Tromsø er det i tillegg en problemstilling at man må måke snø og bevege seg på glatte, ubrøytete fortau halve året. Dette blir spesielt tydelig hvis man bor i enebolig. Ved å etablere byboliger med sosiale møteplasser vil flere få et sosialt liv, og man kan ta heisen ned til oppvarmete fortau og cafeen i første etasje. Mange eldre vil kunne overlate eneboligen sin til barnefamilier, slik at man får en naturlig sirkulasjon i boligmarkedet. Tromsø Kommune jobber for tiden med å stimulere til økt etablering av seniorboliger i privat regi. Det finnes her mange gode støtteordninger, og gevinsten er potensielt stor for alle parter.

Studentboliger

Undersøkelser viser at studenter ønsker å bo enten i tilknytning til lærestedet, eller i sentrum. Det er gode buss- og sykkelforbindelser fra sentrum til Breivika i dag, og enda bedre vil det bli når Stakkevollveien blir oppgradert til 4 felter med egne kollektivfelt i hver retning samt sykkelveg, slik vi har planlagt i samarbeid med Tromsø kommune. Studenter er også en gruppe som erfaringsmessig har mye å bidra med når det gjelder liv, røre og kulturliv, og vil på alle måter passe godt i sentrum.

Flyktningeboliger

Flytninger vil også ha mange fordeler ved å bo i sentrum. Dette er en gruppe som er vant til å bo tett sammen, og har stort behov for sosiale møteplasser og lett tilgang til helsetjenester og arbeidsplasser. Få flyktninger disponerer bil. Det er viktig at denne gruppen blir integrert i lokalsamfunnet. I sentrum er det gode muligheter for mange ulike grupper å møtes, på tvers av grenser. Undertegnede og Hanne Skeltved skrev en kronikk i avisa  ”Nordlys” den 13.11.15 med tittelen ”Flyktningeboliger som katalysator for byutvikling”. Vårt poeng her var at kommunen, i samarbeid med staten, bør ta en aktiv rolle og investere i kommunale boliger i områder hvor det er behov for byutvikling. Sentrum er et slikt område. Boligene bør bygges robuste og med gode bokvaliteter, slik at de kan brukes av ulike grupper etter behov. I de kommende årene vil det være et stort behov for flyktningeboliger. På sikt vil boligene kunne brukes av eldre, studenter eller som vanlige kommunale boliger.

Familieboliger

Familier bør også kunne tilbys boliger i sentrum. Det er nå en ny trend at unge familier ønsker å bo i sentrum, og slippe å kjøre bil.

Oppgradering av byrom

Gjennom investeringer i boligprosjekter i sentrum vil man gjennom rekkefølgekrav i reguleringsplanene kunne kreve bidrag til oppgradering av de offentlige byrommene. Det er det et sterkt behov for.

Lek og flerbruk i offentlige byrom

Istedenfor å legge til rette for små, mørke og ofte for privatiserte lekeplasser i kvartalene, slik dagens sentrumsplan legger opp til, bør det i større grad tilrettelegges for økt og mer variert bruk av de offentlige rom og parker. Dette har de med suksess testet ut i Bodø. Resultatet kan bli at byrommene blir brukt mer, mer fokuserte investeringer der flest mulig kan dra nytte av det, og byen får et større mangfold. Det er mer spennende å sette seg i en park hvor det foregår aktiviteter, og hvor barn leker, enn å sitte på en benk og se på en statue på sokkel. I dag er det få områder i byen som er tilrettelagt for opphold. Kirkeparken er i dag det eneste stedet i sentrum hvor man kan slå seg ned på gresset og nyte sola. Dessverre foreslår kommunen nå at denne parken endres til en botanisk hage.

Kaipromenaden

Ett viktig byrom, som krever fokus og oppgradering, er den sammenhengende kaipromenaden. Det er trist at denne i praksis ikke eksisterer, ettersom store deler av kaia i dag brukes til parkering. Mange av byggene som ligger langs sundet vender ryggen til kaia og vannet. Her ligger et åpenbart potensial! Undertegnede fikk i fjor en pris fra  ”Hvor går Tromsø” for forslag om å etablere et midlertidig prosjekt med fotgjengersone og aktiviteter langs kaia. Strekningen langs sundet, gjerne fra Telegrafbukta til Breivika, stenges av for bilbruk i noen sommermåneder, og gis en enkel oppgradering som gjør at det er mulig å ferdes her. I tillegg kan man opprette enkle lekeapparater, lange strand, stupetårn, og kanskje en café eller bar  her og der. Hva med utleie av kajakker? Tanken er at mange gjennom et slikt prosjekt vil oppdage hvilke fantastiske muligheter som ligger i en slik struktur, både for næringsliv og brukere av byen. Dette er testet i blant annet København og Porsgrunn, og resultatet er at ingen vil ha tilbake parkeringsplasser og kjørearealer. Kanskje vi skal prøvde dette i Tromsø også? På sikt kan kaipromenaden få en permanent og høystandard opparbeiding. Det hadde vært positive for sentrum hvis vi klarte å ta byens fysiske, historiske og kulturelle kontakt med sjøen tilbake.

Ny samfunnsøkonomisk analyse: boligprosjekters betydning for byliv

På vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Samfunnsøkonomisk analyse as og Dark arkitekter nylig utarbeidet en rapport som heter  ”Boligprosjekters betydning for byliv”, datert 15. Januar 2016 (rapport nr. 27-2016). Dette er spennende lesning.

6 case studier fra Oslo

Prosjektet drøfter hvordan utforming av boligprosjekter påvirker samvirke med resten av byen og byens liv. Gjennom seks casestudier i Oslo undersøkes kvaliteter og utformingstrekk ved boligprosjekter som er viktige for å generere byliv. De seks prosjektene er: Sørenga, Dælenenggata 36, Kværnerbyen, Sjølyststranda, Fleischer Brygge og Bryggekanten og Vannkanten.

Hovedkonklusjoner

Hovedkonklusjonene i denne rapporten er:

  1. Fysisk utforming betyr mye for byliv
    • når fellesarealene framstår som tilgjengelige også for besøkende, åpnes det for mer interaksjon med byen for øvrig. Arealene blir da mer attraktive for alle.
    • fellesarealer som gir mulighet for delvis innsyn virker mer imøtekommende enn avskjermede lokaler.
  2. Bevegelsesforbindelsenes kvalitet påvirker besøk
    • bevisstheten om, og planleggingen av, både gode målpunkter  for tur og bevegelsesforbindelser til og fra, er viktig for prosjektenes evne til å bidra med dynamikk til byen.
  3. Beboersammensetningen påvirker bruken av områdene
    • der beboersammensetningen er blandet, øker den samlede bruken av fellesarealer og tilbud rundt boligprosjektene.
    • de viktigste virkemidler for å få til dette er varierte leilighetsstørrelser samt begrensing på antall leiligheter der det tilrettelegges for privatisert og tilbaketrukket liv (for eksempel store balkonger med gode solforhold).
  4. Variert tilbud av kommersielle tjenester fremmer møteplasser
    • boligprosjekter som bevisst legger til rette for næringsarealer til husholdningsrettede tjenester og felles møteplasser vil glede både egne og andre beboere.
    • subsidiering av arealer på gateplan kan være nødvendig for å oppnå aktive fasader
  5. De viktigste valgene og avgjørelsene tas i planfasen
    • de viktigste planfaglige grepene bestemmes i tidlig fase av et prosjekt, normalt i samarbeid mellom kommunens planmyndigheter og utviklere
    • erfaringsmessig er det en utfordring at politiske organer overprøver planmyndigheter og tilsidesetter krav som kan være viktige for prosjektets bymessige kvaliteter, når utbyggerne argumenterer for prosjektets realiserbarhet og lønnsomhet.
    • de viktigste forholdene planmyndighetene bør sikre er: tilrettelegging for gode fellesarealer og bevegelsesforbindelser samt sikre areal til næringsvirksomhet

Dette er erfaringer vi bør ha med oss i forbindelse med videre utvikling av Tromsø sentrum.

Emneord: 
Tags: 
Fagartikkel
Det fysiske arbeidsmiljøet er en viktig premissgiver for et godt arbeidsmiljø. Hvordan vi som medmennesker og kollegaer snakker og samarbeider med hverandre, farges av hvordan det fysiske arbeidsmiljøet er utformet.
Onsdag, 21 juni, 2017 - 10:16
Debatt
Vi må handle raskt for å unngå at næringslivet- og utviklingen stopper opp – bokstavelig talt.
Onsdag, 21 juni, 2017 - 09:11
Medlemsnyhet
Fredag, 24 februar, 2017 - 12:04
Nyhet
Nå inviteres næringslivet i Tromsø til å komme med innspill til hvordan Tromsø skal utvikles som Arktisk Hovedstad.
Tirsdag, 30 mai, 2017 - 10:16
Fag
Den største kostnaden for vedlikehold av et bygg når det er satt i drift er vask og renhold. Heldigvis kan denne kostnaden reduseres med relativt enkle tiltak.
Mandag, 17 april, 2017 - 08:00
Medlemsnyhet
Nordnorsk vitensenter inviterer til kronerulling for nye stoler i Planetariet – en bedrift, en stol (eller flere), ei stjerne.
Onsdag, 10 mai, 2017 - 15:55
Nytt om navn
VICAN kurs og konferanse styrker staben med Marianne Saus som ny prosjektleder.
Torsdag, 27 april, 2017 - 09:28
Nyhet
Næringsforeningen i Tromsøregionen følger utviklingen av flyplassen gjennom sin deltakelse i flyplassutvalget.
Tirsdag, 25 april, 2017 - 10:26
Fag
Offentlig sektor bruker årlig opp mot 500 milliarder kroner på kjøp av varer, tjenester og andre ytelser. Fra nyttår trådte et revidert regelverk for offentlige anskaffelser i kraft.
Tirsdag, 4 april, 2017 - 16:51
Fag
Belastningsskader og sykemeldinger representerer betydelige kostnader i dagens samfunn. Investering i ansattes helse er derfor direkte lønnsomt for arbeidsgiver. Her er noen enkle tips basert på nyere studier.
Mandag, 27 mars, 2017 - 10:41
Nyhet
Storforbrukere av fossilt drivstoff kan nå få økonomisk støtte til innkjøp av elektriske kjøretøy og hydrogenbiler.
Fredag, 3 mars, 2017 - 12:04
Debatt
Det blåser en frisk kommune- og regionreformvind over landet. For de aktørene i Nord-Norge som har store vinnerambisjoner i kretsmesterskapene, er dette som rene fønvinden å regne.
Onsdag, 1 mars, 2017 - 13:45
Nytt om navn
Ann-Kristin Ditlefsen er ansatt som ny avdelingsleder i Ramirent Tromsø.
Tirsdag, 28 februar, 2017 - 09:09
Nyhet
Med kommunikasjonssatsningen Made in Norway ønsker Avinor å vise frem bedriftene som skaper det Norge som vi er i dag - og i fremtiden.
Torsdag, 23 februar, 2017 - 11:53
Nyhet
15. mars samles aktører fra både akademia og næringslivet for å drøfte næringsrettede problemstillinger ved Norges Arktiske Universitetet under Peter F. Hjort-seminaret.
Torsdag, 23 februar, 2017 - 09:05
Debatt
Det er nå all grunn til å advare mot nye omkamper som vil hindre utvikling i byen.
Tirsdag, 28 februar, 2017 - 15:40
Medlemsnyhet
Næringsforeningens medlemmer er velkommen til å delta på dialogmøte med byutviklingsavdelingen i Tromsø kommune den 20. februar.
Fredag, 10 februar, 2017 - 15:25
Nyhet
Markedsarbeidet for torsk og hyse i Storbritannia styrkes med 30 % i 2017. Samtidig blir det lagt inn innsats for å ruste sjømatnæringen for følgene av Brexit.
Onsdag, 8 februar, 2017 - 11:19
Nyhet
Tromsø markerer seg nå som en attraktiv cruisedestinasjon. Cruisenæringen er den delen av reiselivet som har størst vekst. I Tromsø tar vi imot cruisegjester både sommer og vinter.
Fredag, 3 februar, 2017 - 15:07
Nytt om navn
Etter 22 år i stiftelsen tar Stein M. Markussen over roret. Kåre Geir Lio går av, men fortsetter som programleder.
Torsdag, 12 januar, 2017 - 14:26
Medlemsnyhet
Etter 31 år i Norge forsvinner merkevaren Proffice fra den norske bemannings- og rekrutteringsarenaen, men gjenoppstår samtidig som Randstad (utleie) og Dfind (Rekruttering og omstilling). Det synes vi i Nord-Norge er en god nyhet!
Torsdag, 12 januar, 2017 - 14:56
Nyhet
24. og 25. januar finner du et innholdsrikt program, skreddersydd for næringsaktører som opererer i nord.
Mandag, 16 januar, 2017 - 10:54
Debatt
Dette skal ikke være nok en tirade mot Rema 1000 og deres bestevennfilosofi. Rema får gjøre sine valg, på samme vis som vi andre kan gjøre våre. Vi kan nemlig selv gjøre gode, og viktige valg ved å være lokal- eller regionalpatrioter. Det er det dette innlegget skal handle om. 
Fredag, 13 januar, 2017 - 12:17
Debatt
Fornuft og følelser er vanskelige kombinasjoner, spesielt når ubalansen i disse forholdene danderes inn i debatten rundt havbruksnæringen. Når heller ikke vidsyn og framtida tas med i debatten, gir det seg underlige utslag.
Fredag, 13 januar, 2017 - 10:41